Russisk selslakt

Russland er en av de få landene i verden som i moderne tid har drevet fangst av sel for pelsens skyld. Men fangsten har ikke vært populær blant befolkningen. Det er tvilsomt om den hadde eksistert i nyere tid hvis det ikke var for norsk innblanding, og i 2009 satte myndighetene ned foten.

Selfangst-invasjonen i Øst

Rieber Skinn er verdens største selskinns-firma, og med støtte fra Fiskeridepartementet har de i flere år forsøkt å etablere kommersiell selfangst ved Kvitesjøen i Russland. Selfangst er ikke populært i Russland, og fangsten var så godt som avviklet i 2004. Landet drev første halvdel av 1900-tallet storstilt fangst på samme måte som Norge, og fra 70-tallet utviklet fangstmennene en metode hvor kvitunger (nyfødte seler) ble tatt fra mødrene og fraktet i nett med helikopter for å bli holdt i binger på land til de var noen uker gamle og pelsen ble mer verdifull, hvorpå de ble drept med hakapik.(1) Skinnene var hovedproduktet da som nå, og de skinnene som ikke ble omsatt innenlands, gikk til Norge. (1) Men økonomien i selfangsten ble gradvis dårligere og motstanden mot fangsten stadig sterkere, inntil hele fangsten stoppet opp i 2004, da myndighetene innførte skatt på sel-kvotene.(1) En annen grunn til at fangstmennene nærmest ga opp å fortsette, var klimaendringer – tynnere is, tidligere is-smelting og færre isbelagte områder har ført til stor dødelighet blant selungene og gjorde det vanskelig for selfangerne å finne dem.(1)

Norske skattepenger til russisk fangst

Men verken russisk opinion mot selfangst eller klimatrussel mot selene gjorde inntrykk på norske myndigheter, som villig sponset Riebers planer om å starte opp igjen den russiske fangsten, med seg selv som mottager av skinnene. Både gjennom fiskeridepartementet, utenriksdepartementet og gjennom Innovasjon Norge skulle norske skattebetaleres penger fremme selfangst i et land som snart tydelig ville vise at de ikke vil være bekjent av den. I år bevilget myndighetene 6 millioner (2) fra fiskeridepartementet og 240 000 (3) fra utenriksdepartementet for at Rieber skulle kunne ta imot skinn fra selunger slaktet i Russland – i fjor var summen fra fiskeridepartementet 5 millioner, og de to foregående år 500 000 (4). Og som om ikke det var nok, har Innovasjon Norge gitt 1,4 millioner i investeringstøtte, og er dermed deleiere med Rieber i et firma som har til formål å fremme fangst i Russland, og som har bygd opp et mottaksanlegg der. (5)

Russland sier stopp for selfangsten

Men en ny Russisk lov mot selfangst, vedtatt i mars 2009, slo beina under Riebers planer om å kunne bruke russiske selunger til pelsproduksjon. Først kom forbudet mot fangst av “kvitunger” 16. februar. (6) Samtidig ble det forbud mot å ta livet av voksne hunner, og loven har formuleringer om forbud mot “industriell jakt” på alle pattedyr i det aktuelle området. (6) Likevel skulle det være tillatt å fange selunger over to uker – de med mest verdifull pels. Men myndighetene i Russland uttrykte misnøye med fangsten og annonserte flere forbud. Og 18. mars var det klart at alle selunger under ett år var fredet – med dette forbudet var den kommersielle selfangsten i Russland avsluttet før årets sesong rakk å begynne. (7) Yury Trutnyev, den Russiske naturvernministeren, uttalte: “Denne blodige fangsten er fra nå av forbudt i vårt land, slik den er i de fleste siviliserte land. Dette er et viktig tiltak for å bevare Russlands biodiversitet.”7) Tidligere president Putin hadde da allerede beskrevet fangsten ved å si at “(…) dette er slik en blodig fangst, og det er åpenbart at den burde vært forbudt for lenge siden”. (7)
Dermed kan Rieber se langt etter russiske selunger, og norske skattebetaleres penger til tross – investeringene i selslakt i Russland er gjort verdiløse.

Kilder:
1) “The traditional Russian hunt: organisation, status and prospects”, Benedikt Gofman i “Prospects for further sealing in the North Atlantic: Proceedings of the 13th Norwegian-RussianSymposium, Tromsø, 25-26 August 2008″, Pike, Hansen & Haug, IMR/PINRO; 2) “Selfangsten i 2009″, Nyheter 04.03.09, Fiskeri- og kystdepartementet, www.regjeringen.no; 3) Tilsagnsbrev til Rieber Skinn AS fra Utenriksdepartementet, i mail fra Harald Sandhåland, FKD, 03.03.09, videresendt til NOAH 04.03.09; 4) Budsjett for FKD, kap 1050 post 75: “Fangst, fangstinntekt og tilskudd til ishavs-selfangst 2004 – 2008″( Tilskudd mottaksledd (Kvitsjøen)), statistikk fra FKD v/ Guri Eriksen, i mail til NOAH 24.02.09; 5) Bekreftelse på deleierskap med 1 400 000 i White Sea Innovation AS (991698507 reg. hos www.purehelp.no), v/ telefonisk kontakt med Egil Andenes, Investeringsfondet for Nordvest Russland, Innovasjon Norge, 24.02.09; 6) RIA Novosti, 27.02.09, http://en.rian.ru/russia/20090227/120337294.html; 7) National Post, 18.03.09, http://www.nationalpost.com/news/canada/story.html?id=1403213;