Motstand

Selfangst har vært upopulært blant folk i mange land i flere tiår, men i 2009 gikk selfangst-motstanden av med flere viktige seire på dyrenes vegne.

Selfangstnasjon sier nei til fangst

Året 2009 begynte med at en av verdens selfangstnasjoner, Russland, tok et brått farvel med hele fangsten  18. mars: Alle selunger under ett år var fredet – og med dette var den kommersielle selfangsten i Russland avsluttet før årets sesong rakk å begynne. Yury Trutnyev, den Russiske naturvernministeren, uttalte: “Denne blodige fangsten er fra nå av forbudt i vårt land, slik den er i de fleste siviliserte land. Dette er et viktig tiltak for å bevare Russlands biodiversitet.”(1)

EUs importforbud

Mest omtalt har likevel EUs importforbud vært. Importforbud av selprodukter har vært drøftet i EU siden 2006, og mange politikere er engasjert i saken. Det har vært utredet om EUs handelspolitiske samarbeid muliggjør restriksjoner basert på dyrevern. Komiteen for det indre marked har kommet til at et forbud med bakgrunn i etikk og dyrevern er legitimt, da dyrevern er en “legitim sak av interesse for folket”. (2) Et stort flertall i komiteen for det indre marked stemte for et forbud i mars 2009, og et ikke mindre vesentlig flertall i EU-parlamentet stemte 5. mai for å kutte ut selproduktene. Bare 56 av representantene stemte mot lovforslaget, mens et overveldende flertall på 543 stemte for. (3)

Sterk motstand i mange land

Selfangstens “popularitet” er nå på bunn-nivå i svært mange land. Det er europeiske forbrukeres engasjement mot fangsten som er en av hovedgrunnene til forbudet. 78 % av briter, (4) 86 % av tyskere, (5) 78 % av nederlendere, (6) 86 % av portugisere, (7) 74 % av belgiere, (8) 87 % av franskmenn, (9) 74 % av slovenere, (10) 84% av østerrikere (11) og 67% av svensker (12) mener at den kommersielle selfangsten bør stoppes. Tallene for støtte til et importforbud i EU er jevnt over på samme nivå – for noen land enda høyere, over 90 %. (13) Også canadierne mener at EU bør kunne innføre et importforbud – her er tallet til og med høyere høyere enn de som vil ha et forbud mot selve fangsten; 86 % mot ca 60%. (14)

Forstår norske politikere motstanden?

Forstår norske myndigheter hvorfor man kan være motstander av selfangsten og hvorfor EU ikke ønsker denne handelen? Om de gjør det, skjules det i alle fall godt. “Dette dreier seg om dype følelser. Jeg har selv hatt sommerjobb på Akvariet i Bergen og solgt selprodukter til franske turister, og for å si det sånn: Det fikk jeg høre mye stygt om. Så Brigitte Bardot-følelsene ligger høyt i enkelte land”, uttalte Arbeiderpartiets Marit Nybakk i et møte mellom utenriksministeren og EØS-komiteen. (15) Uttalelsen er sannsynligvis symptomatisk for hvordan flertallet av norske politikere oppfatter situasjonen. Kritikken mot selfangst baserer seg på en større forståelse av dyrs evne til opplevelse, mer fokus på etikken rundt det å ta liv og mindre aksept for utnytting av dyr for “unødige formål”. Men norske politikere forholder seg til det udefinerte begrepet “Birgitte Bardot-følelsene”, og tror at folk flest i Europa bare reagerer på vold mot “søte” dyr, og bare hvis volden utføres med sterke fargekontraster som “rødt blod på hvit is”. (16) I Norge har kritiske inspeksjonsrapporter om selfangst blitt hemmeligstemplet. (17) Så sent som tidlig på 90-tallet var det ulovlig å vise film og foto fra den norske selfangsten fordi det kunne være “ærekrenkende” mot fangstmennene. (17) Og politikerne har ennå ikke tatt en diskusjon om hvorfor selfangst kan sies å bryte mot generelle oppfatninger av akseptabel adferd mot dyr. Men opinionen og europeiske politikeres engasjement mot selfangsten er beslektet med en sterk opinion mot pelsdyroppdrett, høner i bur, kosmetikktesting på dyr og en rekke andre saker hvor prosessene for strengere vern av dyr har gått langt raskere i flere EU-land enn i Norge. (18)

Kilder:
1) ) National Post, 18.03.09, http://www.nationalpost.com/news/canada/story.html?id=1403213; 2) “Proposal for a Regulation of the European Parliament and of the Council concerning trade in seal products”, Commission of the European Communities, Brussels, 23.07.08, COM (2008) 469 final; 3) “Selfangstmotstandere jubler for EU-forbud”, Dagbladet, 05.05.09; 4) ORB and Ipsos -Mori, 2007 (78% ” thought the seal hunt should be stopped”); 5) TNS,februar 2006 (86% “disapprove the Canadian seal hunt”); 6) TNO NIPP, juli 2006 (78 % “think the hunt of seals is cruel and unacceptable”); 7) MORI, august 2007, (86% “oppose the commercial seal hunt”); (8) Dedicated Research, mai 2006 (“disapprove strongly (64%) or disapprove (10%) of the Canadian seal hunt”); 9) IPSOS, oktober 2007 (87%  ” are against commercial seal hunts in countries such as Canada, Norway, Russia”); 10) Ipsos – MORI, september 2007 (74%  ” oppose the commercial seal hunt”); 11) TNS Infratest, august 2007 (84.7% “disapprove or disapprove strongly of the Canadian seal hunt”); 12) Ipsos Mori, januar 2008 (67% “opposed to the commercial seal hunt”); 13) 91 % i Frankrike (IPSOS, oktober 2007) og 91% i Nederland (TNO NIPP, juli 2006); 14) Environics, juli 2008 (86 % “believe EU should be allowed to restrict trade in seal products”); 15) Nybakk i referat fra “Møte i Europautvalget tirsdag den 4. november 2008 kl. 16.15″, regjeringen.no; 16) Per Henning Hamnes, GC Rieber Skinn, til TV2, “-Uverdig at Norge er med på dette”, tv2.no, 03.04.09, http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/article2661233.ece; 17) “På selfångst i Vesterisen”, Odd F Lindberg, Norstedts Forlag, 1989; www.nytid.no/arkiv/artikler/20060210/en_folkefiende_vender_hjem; 18) Forbud mot markedsføring av kosmetikk testet på dyr innføres i EU senest 2013 (http://ec.europa.eu/enterprise/cosmetics/html/cosm_animal_test.htm); Forbud mot burhøner og pelsdyr I ulike EU-land referert i St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd;