Selenes liv og adferd

Både grønlandssel og klappmys lever i et miljø som de færreste har anledning til å se med egne øyne, og hvordan deres liv egentlig fortoner seg for dem er ukjent for de fleste. Kystselene lever nærmere mennesker, men også de lever sine liv delvis i et annet element enn oss.   Selv om mye av selenes liv og adferd fortsatt er skjult for oss, finnes likevel etologisk og zoologsk forskning som kan fortelle om livssyklus, sosiale bånd og hvordan dyrene  kommuniserer med hverandre.

Seler er sosiale dyr, og selv om de lever på en måte som fordrer at hvert individ søker etter mat på egen hånd og tilbringer mye av sin tid alene, knytter de også sosiale bånd til andre seler.

Stemmer under vann

Vi kan få informasjon om selenes sosiale forhold på grunn av deres bruk av lyd-kommunikasjon. Studier av bl.a. ringsel har vist at udervannsvokaliseringen er rik, og består av mange ulike typer av lyder (1). Studier har også blitt gjort på kommunikasjon hos steinkobbe, som bruker lyder til å kommunisere med hverandre og til å utvikle sosiale forhold mellom individer og sin status i gruppen (2,3). Lyder brukes blant annet av territorielle hanner til å finne og utfordre inntrengere (4).  Undervannsobservasjoner av lyd-kommunikasjon og sosial adferds hos voksne individer av steinkobbe i paringstiden, viser at hann-selenes rop enten blir ignorert av andre hanner eller de tilnærme seg og stiller seg snute til snute med selen som påkaller deres oppmerksomhet.

Også selene lenger til havs kommuniserer med hverandre ved hjelp av lyder. Studier på grønlandssel viser at de bruker rop i både kort- og langdistanse kommunikasjon. Enkelt-seler må passe på at deres rop ikke blandes sammen med andre selers rop. Studier på 16 ulike spesifike sel-rop, viste at selene varierer frekvens og toneleie for å unngå overlapping, når flere seler ytret rop samtidig, var det ikke samme type rop. Dette betyr at selene aktivt lyttet til hverandres stemmer og aktivt valgte rop som ikke ville forveksles med andre. Grønnlandsseler bruker både frekvens, tidspauser og et bredt lydrepportoar for å sikre at kommunikasjonen fra ulike seler ikke blandes sammen. (5)
Til tross for at selene ikke er i nærheten av hverandre vil dette si at de gjenkjenner hverandres stemmer, og har et  forhold til andre seler i sitt område.

Mor og barn

I store flokker hos dyr med foreldreomsorg er det naturlig at det utvikles gjenkjennelse mellom individene, slik at mor og unge er i stand til å finne hverandre i mengden. Studier av bruk av stemmebruk for gjenkjennelse er blitt utført på bl.a. havert, og viser at mødrene reagerer i mye større grad på lyder fra sin egen unge enn andres. Dessuten ser ikke denne responsen ikke ut til å være påvirket av ungens alder, noe som tyder på at det nære forholdet mellom mor og unge er langvarig(6).

For de selene for ungen er lenge hos moren, er det ikke vanskelig å se at båndet mellom mor og unge nødvendigvis blir sterkt. Imidlertid blir det av og til antydet at seler med kort dietid, har et distansert forhold til ungene sine.  Men det er like viktig for mor og unge å ha et nært forhold hos disse artene, noe som studier av morens pleie og beskyttelse av ungene tydelig viser. Ikke minst viser morens sterke engasjement i ungene seg i hennes reaksjon hvis ungen tas fra henne (f.eks. under fangst) – mødrene angrep selfangere og fulgte etter døde unger som ble dradd avgårde. Disse selenes spesielle biologi med en kort og intensiv dieperiode, har ikke med morens bånd til ungen å gjøre. Dette viser seg naturligvis like sterkt, selv om hun på grunn av biologiske forhold må la ungen være alene etter kort tid.

Nysgjerrighet, lek og læring

De havlevende selene er ikke så ofte i kontakt med mennesker utenom den negative kontakten som selfangsten representerer. Kystselene derimot støter oftere på mennesker – og dermed har man mer informasjon om deres adferd: Mange dykkere rapporterer om kystseler som våger seg bort sef bort for å nappe, snuse og røre på den fremmede – aggresjon i form av biting og bortjaging forekommer, men rapporteres langt sjeldnere en nysgjerrig, sosial adferd. Selene leker i form av dyking og svømming, og ved å undersøke ting de finner. Sørlig unger, men også voksne seler, liker nærheten av andre artsfrender, og ligger inntil hverandre i lange perioder. De nyter også tydelig av å rulle seg i sand eller snø, og ligge og varme seg i sola. Det er ikke overraskende at disse dyrene – til tross for at mange arter lever i et klima som synes ugjestmildt for oss – nyter av sine gode opplevelser. Og på samme måte blir sterkt berørt av de negative opplevelsene.

Kilder:
1) Kunnasranta, M. (2001). Behavioural biology of two ringed seal (Phoca hispida) subspecies in the large European lakes Saimaa and Ladoga, University of Joensuu, PhD Dissertations in Biology, No: 7. ISSN 1457-2486; 2) Nicholson, T. (1997). Underwater Vocalization and Subsequent Social Behavior of the Harbor Seal (Phoca vitulina richardsi) Near Hopkins Marine Station, Pacific Grove, CA. Near Hopkins Marine Station. Pacific Grove, CA; 3) Van Parijs, S. M., Thompson, P.M., Tollit, D.J., Mackay, A. (1997). Distribution and activity of male harbour seals during mating season, Department of Zoology, Lighthouse Field Station, University of Aberdeen, Animal Behavior, 54: page 35-43; 4) Hayes, S.A., Kumar, A., Costa, D.P., Mellingers, D.K., Harvey, J.T., Southall, B.L., Le Boeuf, B.J. (2001), Evaluating the function of the male harbour seal, Phoca vitulina, roar through playback experiments, ANIMAL BEHAVIOUR, 2004, 67, page 1133-1139; 5) J Acoust Soc Am. 2002 Dec;112(6):3083-90. ; Antimasking aspects of harp seal (Pagophilus groenlandicus) underwater vocalizations.; Serrano A, Terhune JM.; Biology Department, University of New Brunswick, P.O. Box 5050, Saint John, New Brunswick E2L 4L5, Canada.) ; 6) McCulloch, S and Boness, D.J. (1999). Mother±pup vocal recognition in the grey seal (Halichoerus grypus) of Sable Island, Nova Scotia, Canada, J. Zool., Lond. (2000) 251, 449±455