Spørsmål og svar

Hvorfor bør man være imot selfangst?

Dyr føler smerte og frykt på samme grunnleggende måte som oss selv, og de kjemper for sitt liv som vi ville ha gjort. 1) Man har ingen logisk grunn til ikke å ta hensyn til disse evnene hos andre dyr. Norge trenger ikke selfangsten – tvert imot kosten fangsten samfunnet flere millioner hvert år. Selfangerne krenker selenes vitale interesser – behovet for å unngå smerte og frykt og for å opprettholde livet – i et forsøk på å tjene penger på unødvendige produkter som pelspynt.2)
Les mer.

Er selfangst mindre “human” enn andre måter å ta livet av dyr på?

Så godt som alle drap av dyr involverer smerte for dyret – det gjør vondt både å få strømstøt på slakteri, bli skutt i skogen eller bli slått ihjel på isen. NOAH bekjemper alle former for nedslakting av dyr for profittformål, og setter ikke ulike dyrs lidelse opp mot hverandre.

Ikke desto mindre er det noen særegne trekk ved selfangsten som man bør være klar over: Både skyting og slag med hakapik kan skade dyrene istedenfor å drepe dem. Risikoen for dette er stor under den kommersielle fangsten, hvor fangstmannen ofte må balansere på drivisen, og tempoet er høyt. Seler er vitne til at andre dyr slaktes ned. Selungene kan ikke flykte eller gjemme seg for trusselen som møter dem. Selfangsten slakter ned unger i “kastelegrene”, selv om det er et prisipp i Viltloven (som ikke gjelder for sel) at dyr bør fredes i yngletid og i sine hi, reder o.l.3) Mange sel skytes eller slås på løpende bånd, og det er vanlig å ikke sjekke om selen er bevisstløs,4) eller å vente med blodtapping til man har slått eller skutt så mange seler som mulig.2, 5)
Les mer.

Er det “verre” å drepe sel enn å utnytte dyr på andre måter?

Hvis en selfanger isteden begynte med burhøns eller pelsdyroppdrett, er dette selvsagt ikke “bedre” på noen måte. Det finness dessverre utallige måter for mennesker å utnytte og plage dyr for profittformål, og NOAH arbeider mot all utnytting fordi dyr har rett til sitt eget liv. En sel har like mye rett til å leve sitt liv som andre dyr. De fleste mennesker synes også at man i det minste ikke skal drepe dyr for unødvendige luksusformål6): Selene drepes for pelsens skyld2) – og hvor mange er det egentlig som synes en sels liv er mindre verd enn enkeltes ønske om å  sprade rundt med en dokumentmappe av selskinn eller ha en pynte-sel i skinn stående i hylla?
Les mer.

Er det sant at det ikke drepes nyfødte unger?

Nei, det er ikke sant. Fiskeridepartementet selv påpeker at det er lov å slå ihjel unger som dier moren, bare dette gjøres etter 20. mars2) – og ifølge inspektørenes observasjoner finnes det diende unger lenge etter denne datoen. 5) Myndighetene er klare på at de ikke “definerer” unger som diende etter denne datoen, og at det dermed er tillatt å ta livet av dem.
Les mer

Blir seler flådd levende i dagens fangst?

Seler risikerer å bli flådd levende i følgende situasjoner: Slaget mot hodet eller skuddet har ikke truffet de deler som fører til dypt bevissthetstap, og blodtappingen utelates eller gjøres ufullstendig, slik at dyret ikke har mistet nok blod for å dø før fangeren er igang med flåingen. Disse situasjonen er dokumetert i både norsk og kanadisk fangst.7,8) En veterinærrapport fra kanadisk fangst viste at 42% av selene sannsynligvis ikke har vært tilstrekkelig bedøvet under flåing.7) En offisiell kanadisk rapport sier at 87% av fangstmennene ikke sjekker om dyret er bedøvet før de begynner blodtapping og flåing.4) Blodtappingen fullføres ikke før resten av flåingen, det er dermed en reell sjanse for at dyret ikke har mistet nok blod til å være klinisk dødt mens flåingen pågår.8) Inspektører på norske skuter innrømmet at de ikke registrerte ufullstendig blodtapping som regelbrudd, fordi det var så vanlig at det ville være å henge ut “deres ” skute for noe som alle gjorde.8)
Les mer.

Utgjør den mengden fisk som selene spiser direkte tap for fiskeriene?

Når det regnes ut hvor mye fisk selen spiser, forledes man til å tro at denne fisken ville tilfalle fiskerne, bare selen ble ryddet av veien. Imidlertid er samspillet i havet langt mer komplisert enn som så: hvis selen blir borte, vil blant annet rovfisk og fugl konkurrere med menneskene isteden. 9, Men det virkelige spørsmålet burde være: Utgjør den mengde fisk som fiskeriene håver på land direkte tap for miljøet i havet? Svaret på dette er selvsagt ja – fiskeriene har bidratt til krise i flere fiskebestander10) og påvirket en rekke andre arter som blir tatt  som “bifangst”. 11)
Les mer.

Er selfangst nødvendig for at ikke fiskebestandene skal bli oppspist?

Det er dessverre mennesket som utgjør trusselen mot mangfoldet i havet. Siden 1950 ble bestandene av både sel og fisk sterkt redusert på grunn av intensiv fangst. Menneskenes fangst av fisk fra havet har økt fra 20 millioner tonn i 1950 til ca  130 millioner tonn i 2002.10) World Watch Institute rapporterer om nærmest utfiskede hav. 10)  Etterhvert har selv fiskeriene innrømmet at sjøpattedyrene på ingen måte har vært skyld i denne situasjonen. 12)
Les mer

Er det riktig at selbestandene vil vokse seg enorme og skape “selinvasjoner” og naturkatastrofe hvis det ikke drives fangst?

Nei, “invasjoner” av sel langs kysten har forekommet ved plutselig nedgang i fiskebestander til havs grunnet fiske.  Sykdomsutbrudd kan forekomme hos alle ville dyr – dette kan skje i små såvel som store bestander. Ikke overraskende sammenfaller de kjente “selinvasjonene” med perioder hvor ulike fiskearter har lidd sterkt under overfiske fra fiskeriindustrien. Synet av seler langs kysten er for øvrig naturlig og ønskelig – kystsel lever i flokk, og er en naturlig del av norsk fauna. Deres tilstedeværelse er stort sett et godt tegn, ingen “invasjon”.

Er selfangst “miljøvennlig”?

Når selfangerne kaller det miljøvennlig å invadere yngleplassen for en dyreart og slakte ned unger og voksne for å kunne tjene penger på pelsen deres, må man spørre hva som er “vennlig” mot miljøet i disse handlingene. Selene er en naturlig del av faunaen – det gavner ikke miljøet i havet at selene blir drept av mennesker. Selv med svært lave fangsttall vil ikke selfangst være “miljøvennlig” i den forstand at miljøet som helhet skulle gavnes av fangsten – fangsten gavner, som annen næring, kun økonomien til de som er involvert i den.

Er det en norsk rett å drive selfangst?

Selfangst er en måte å tjene penger på for et lite antall nordmenn som er involvert i fangst og produksjon og salg av pelsprodukter og enkelte andre produkter som  f.eks. hundekjeks av selfett.2) Det burde ikke være et større nasjonalpolitisk anliggende å beskytte denne næringen enn å sørge for at enhver annen liten butikk, produsent eller næringsdrivende rundt om i landet, får penger i kassa. Selnæringen er imidlertid ikke uproblematisk som næring – den baserer seg på at dyr opplever lidelse og blir drept.

Visse mennesker har alltid utnyttet både dyr og andre mennesker grovt for å tjene penger – er dette deres rett? NOAH mener at det ikke er noens rett å slakte ned dyr i tusentall for å produsere pels og andre unødvendige produkter for salg. Internasjonale organisasjoner påpeker også at selene ikke tilhører Norge -  det er her de føder sine barn, men det er ikke riktig at norske politikere alene skal bestemme over dyr som vandrer gjennom verdenshavene.

Hva er hovedproduktet fra selfangsten?

Pels utgjør den aller vesentligeste delen av produktene.2) Kjøtt blir solgt lokalt, men kroppsfettet har man forsøkt å bruke i nye produkter som f.eks. helsekostprodukter og dyrefor.2) De to firmaene som tar imot sel i Norge er Rieber, som driver pelsproduksjon, og Polargodt AS, som lager hundekjeks. 2)
Les mer.

Er det sant at selolje er sunt og blir brukt i medisiner?

Regjeringen har satset midler på utvikling av “nye” produkter, og reklamerer for selolje som “medisin”.2) Det er imidlertid et problem med tungmetaller i oljen,2) og undersøkelser viser at selolje og selkjøtt kan ha flere helsemessige ulemper. Ved raffinering for å rense bort tungmetallene, tar man også bort flere næringsstoffer, og det forskes på hvorda sjøpattedyrolje kan blandes med olivenolje for at de gode substansene fra olivenoljen skal føres inn igjen etter raffinering.
Les mer.

Er det sant at organisasjoner er imot selfangst fordi de “tjener penger” på å være det?

Penger som motiv er faktisk grunnen til at selve selfangst drives – selfangst er en næring, d.v.s. noe man gjør for å tjene så mange penger som mulig til seg selv. Det er derfor merkelig at selfangerne prøver å legge dette motiver over på de som er motstandere av fangsten. I motsetning til fangstorganisasjonene som får støtte til både fangsten i seg selv og sitt PR-arbeid fra staten2), har NOAH aldri mottatt slik støtte til arbeid mot selfangst. I vårt samfunn trenger man penger for å kunne  påvirke. Men mens fangsorganisasjoner og andre som utnytter dyr ofte selektivt støttes økonomisk av myndighetene,2) er NOAH og andre organisasjoner som kjemper for dyrs rettigheter er avhengige av privat støtte fra folk som bryr seg om hvordan vi behandler andre levende vesener. Vi oppfordrer deg derfor til å ta selnæringens “beskyldninger” på alvor, og støtte NOAHs arbeid for å fremme respekt for dyr!
Støtt NOAH

Hvorfor drives det selfangst?

Det drives selfangst fordi noen tjener penger på det – og de som tjener penger på det har så sterk politisk innflytelse at næringen er lønnsom for de involverte til tross for at den ikke er lønnsom i seg selv. Staten finansierer selfangsten med opptil 80 %, og arbeider samtidig for at lønnsomheten skal bli høyere etterhvert ved å sponse diverse næringsutvikling basert på sel-produkter.2)

Hvorfor subsidieres selfangsten med opptil 80% av inntektene hver år?

Det er vanskelig å finne et logisk svar på dette. Selen som konkurrent til fiskeriene er et ugyldig argument – fangst er ikke “nødvendig”, kanskje ikke engang “gunstig” for fiskeriene. Tradisjon og politisk innflytelse fra næringen selv kan forklare mye; det er et prinsipp hos fangstorganisasjonene at de skal få gjøre hva de selv vil med “ressursene sine” – dvs levende dyr som har opphold i norske naturområder. Disse organisasjonenes interesser blir politisk favorisert i stor grad.